Det va en mørk og stormfull aften for nesten 18 år sia at æ kom til verden, 17 daga forseint. Det va så dåli vær at pappa kom sæ ikke fra Alta til Hammerfest for å være me på fødsel'n.Mæ sjøl!
Æ trur at man blir sånn været va når man blir født, får æ e' ihvertfall blitt veldi tempramang full.
Mitt første leve år va bare familie idyll, helt til mamma en dag kom hjem me to småe beibia, ho sa at det va mine to småbrødre. HJÆLP!!
Kossen i all verden mente ho at æ, som bare va litt over ett år, skulle forstå at plutseli dreide ikke verden sæ om bare mæ lenger. Men æ godtok nok fort at nu va vi plutseli 3 små onga som trengte å bli passa på.Brødrene mine fikk navn å blei hetanes Bjørn og Kåre, om det e' det samme som hete Bjørn nu som det va når dem ble døpt, det skal være usagt.
Når æ va 3 år og Bjørn og Kåre va (kjapp hoderegning) 2 år fløtta vi inn i et helt nytt, sjølbyggd (hete det det?) hus. Å i det huset bor vi enda.
Det har ikke vært fritt får at æ å mine kjære (øhhh..) brødre har hatt mange krangla, og sloss masse opp igjennom åran, men kossen man enn snur å vende på det så vet æ ikke kossen et liv uten dem hadde vært.
Så nu e' altså æ 17 år, blir 17 1/2 2. september (så kan dokker sjøl regne ut katti æ har bursdag), å brødrene mine blir 16 år i august.
Æ går på Alta Videregående skole, på nokka så KJEMPE ARTI (vell....) som Almmenefag, bynne på VKI nu den 24. august. Æ trives kjempe godt på skolen, ikke fordi æ gjør det nokka sæli bra, men fordi det e' så masse greie folk der (hei! klassen min).
På fritia spille æ handball for et lag som hete Bossekop Ungdomslag (BUL), vi e' ikke så veldi god, men vi har det arti når vi spille å det e' vell det viktigste (e' det ikke?) Ellers e' æ mye i lag me vennan mine, får dem betyr utruli mye for mæ.
Ikke vet æ om nån har gidda å læse alt det her om mæ, men det får nu bare være det samme.
Du kan finne mæ på kanalan #Alta, #Norge, #Quiz-show og #Stange under nicket "Flickan", og en sjelden gang kan det henne at æ bruke nicket "Pia4Aar".
Takk for at akkurat DU! tok dæ en tur innom hjemmesia mi, det e' første gangen æ prøve mæ på nokka sånn her, så forhåpentligvis blir den bedre me tia.
-Kristine Swan Løvlund-
